Noen av de prisvinnende medarbeiderne. Fra venstre: Karen M. Ilstad, Sivilarkitekt MNAL og byplanlegger, Elisabeth Østnor, samferdselsplanlegger, Odin Stafsnes, Master i arkitektur og byplanlegger og Ragnhild Bakkevig, Master i arkitektur og byplanlegger.

Flotmyr – områdeplan som motor i byutvikling

En arkitektkonkurranse ble innledningen på en ti år lang prosess for områderegulering av Flotmyr i Haugesund. I desember 2019 ble områdereguleringsplanen vedtatt i bystyret, og Haugesund har fått en ny plan for fornyelse i en viktig ny bydel. 23. oktober ble Haugesund kommune tildelt Bolig- og byplanprisen 2020.

Det er selvsagt inspirerende at planen vant denne prisen, det tolker vi som en anerkjennelse for godt arbeid, sier Kent G. Dagsland Håkull, avdelingsleder Plan i Haugesund kommune. Han forteller om en lang og grundig prosess frem til planen ble vedtatt.

– Området rundt Flotmyr og busstasjonen er i dagens bybilde et tomrom på ca. 80 dekar. Prosessen med områderegulering begynte allerede med deltakelse i Europan 11 i 2010, verdens største arkitektkonkurranse for arkitekter under 40 år. Haugesund kommune satser virkelig på byutvikling, noe som reflekteres i en gradvis oppbygning av en planavdeling som i dag består av ti byplanleggere, der fire er arkitekter, samt to miljøvernrådgivere og en GIS-ansvarlig, forteller Håkull.

Ønsket fortetning og bevegelse

Det kommunen ønsket, var en transformasjon med fortetning i bysentrum. Flotmyr var et naturlig valg.

– Den sentrale beliggenheten mellom byens historiske sentrum og boligområdene utenfor, den umiddelbare nærheten til bussterminalen samt nærheten til byens stadion gjør at dette har potensial til å bli et attraktivt område for bolig, næring og opplevelser, sier byplanlegger Ragnhild Bakkevig, som er arkitekt og har fulgt prosessen fra begynnelse til slutt som saksansvarlig.

– Derfor valgte vi å melde området på i konkurransen, og var så heldige at kommunen så den store verdien dette området kunne få.

Resultatet av Europan 11 var 21 ulike alternativer til områdeutvikling som ble vurdert av kommunen. Valget falt på et forslag fra det dansk-norske arkitektteamet Some Times We Work Together, og løsningen teamet utarbeidet fikk tittelen «Flotmyr er tilbake på postkortet». Områdeplanen legger til rette for mellom 350 og 500 nye varierte boenheter, handel og næring og offentlig og privat tjenesteyting.

– En transformering som dette gir mulighet til byutvikling i stor skala i form av fortetting av funksjoner, sier Håkull.

Aktivitetsbånd

– Løsningen arkitektene foreslo fokuserte på å skape bevegelse og tilgjengelighet gjennom det som fremsto som et «ikke-område» og virket som en barriere for bevegelse midt i byen, forteller Bakkevig. Arkitektene ønsket å gripe fatt i både bysentrum og omkringliggende områder og skape et «nav» med gode forbindelser og tilgjengelighet. I tråd med bærekraftmålene skulle det stimulere til økt bruk av gange og sykkel som transportmiddel.

– Det sentrale grepet er å etablere et langsgående aktivitetsbånd som strekker seg gjennom området og skaper gode forbindelser til byen både mot Haugesund stadion i sør, Idrettsparken i nord, boligområdene i øst og Haugesund sentrum i vest, forteller Håkull.

– Området skal bygges opp med karreer og grønne gårdsrom, samtidig som vi skal ivareta fleksibilitet og variasjon, sier han.

– Flotmyr skal fungere som et attraktivt område der folk skal ha adgang til grøntområder og fysiske og kulturelle impulser, samtidig som vi ønsket å unngå at det konkurrerte mot det eksisterende bysentrum, sier han.

Haugesunds gamleby stammer fra 1854 og er bygd opp som en klassisk kvadratur. Boligområdene i nord og øst er løsere organisert.

– Noe av kvadraturtanken er tatt opp i forslaget i form av karrébebyggelse og gårdsrom, sier Bakkevig.

– Målet er at Flotmyr skal komplettere bybildet, uten å svekke eksisterende områder, sier hun.

Workshop og arkitektsamarbeid

Arbeidet med den nye planen startet med en workshop i slutten av 2012, der arkitektene fra STWWT jobbet sammen med kollegaer i planavdelingen.

– Til sammen var det en gruppe på fem arkitekter som samarbeidet om planene, og en lang prosess kulminerte i vedtak om områderegulering i 2019, sier Håkull.

Folkebad fikk fart i sakene

Da det i 2017 ble utredet lokaliseringsalternativer og avklart budsjettrammer for et nytt badeanlegg i Haugesund, skapte det ny giv for Flotmyr-prosjektet.

– Det ble ganske raskt tydelig at Flotmyr var den beste løsningen for lokalisering av et nytt badeanlegg, som ble tatt med i planene. Det gjorde at vi kom inn i en ny tankeprosess, og vi innså at det er et fornuftig valg å integrere denne funksjonen i den opprinnelige løsningen, sier Håkull.

– Folkebadet i Haugesund skal stå ferdig innen 2024. Arbeidene har startet, og ny kollektivterminal skal stå ferdig innen 2022, forteller han.

Fysisk og kulturell utfoldelse

Bademuligheter blir ikke det eneste tilbudet i området. I aktivitetsbåndet ser kommunen for seg at ulike oppholds og rekreasjonsområder, som ballplass, klatreskog og gode uterom, skal gi menneskene som ferdes der muligheter for fysisk og kulturell utfoldelse.

– Området er regulert til både bolig- og næringsformål, så her ser vi for oss en vital og god miks av funksjoner, sier Håkull.

I valget av områderegulering har Haugesund kommune gått lenger enn det som er vanlig. Områdereguleringsplanen legger føringer på bebyggelsens karaktertrekk, materialer og fargebruk, uten at det er snakk om en detaljregulering – det må komme siden.

Designhåndbok

– Vi har visualisert området med mulige volumer, men området må ytterligere avklares gjennom detaljreguleringsplaner. Her gleder vi oss til å se gode og varierte løsninger innenfor rammen områdereguleringen setter, sier Håkull. – Som en hjelp til aktører som planlegger å bygge på Flotmyr har vi utarbeidet en designhåndbok som gjør rede for hvilke hovedgrep en utbygger må følge. Det gjør at vi føler oss sikre på at området vil utvikle seg i tråd med våre planer, sier Håkull.

– Mest av alt ser vi frem til hvordan utbyggere responderer på at de må følge tydelige helhetlige føringer. Det vil kreve relativt mye samarbeidsvilje, men her har kommunen allerede satset på kvalitet, og forventningene er høye, sier han.

Det handler om å skape et miljø som er tilpasset mennesker og miljø, der privatbilen og
strenge grenser blir mindre viktig.