Huset Mitt – et helt spesielt borettslag

Hun kaller seg autistmamma, Inger Christensen fra Tønsberg. Da dagen kom da sønnen skulle flytte for seg selv, stilte hun seg i spissen for en pårørendegruppe som sammen etablerte ti boliger for sine ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser.

Vi møter Inger på Bolig for fremtiden 2022, der hun forteller om prosjektet Huset mitt borettslag. Etter en lang karriere som næringssjef og kommuneplanlegger i blant andre Holmestrand og Vardø kommuner, gikk hun av med afp i 2021. Nå er det vervet som styreleder i Huset Mitt Borettslag som opptar henne.

– Men prosjektet har vi arbeidet med siden mars 2014, sier Christensen.

– Det begynte med at vi anmodet Re kommune om å ta prosjektet vårt inn i den nye boligsosiale planen. Det ble tatt inn som prioritert tiltak. Kommunen sa seg villig til å være støttespiller dersom vi ville gjøre jobben – og slik ble det, slår hun fast.

– Vi hadde ambisjoner om å være støttende og aktive foreldre, og det løftet har vi holdt. I dag er vi i foreldregruppa en sammensveiset gjeng, sier Christensen.

 

Flyttet inn i januar

I januar 2021 kunne 10 forventningsfulle ungdommer endelig flytte inn i egen bolig. Hver boenhet er på 50–60 kvadratmeter, og i tillegg har beboerne tilgang til gode uteområder, felles kjøkken og fellesstue. Selv om det for de flestes vedkommende var første gang i egen bolig, og til tross for innflytting midt under pandemien, har ting gått bra.

– Alle har måttet lære seg å bo alene, og det har gått veldig fint. Ungdommene våre har kjent hverandre under oppveksten, og det viser seg hvor viktig fellesområdene er. Der er det karaoke, sang og dans på programmet hver eneste helg, forteller Christensen. Det er lagt stor vekt på ønsker og behov for den enkelte beboer, forteller hun.

– Må døren være blå, så er den blitt blå. Han som elsker å se på bilene som kjører forbi, må ha anledning til det – og da kunne det jo ikke bli noe gjerde eller jordvoll som sperret utsikten, smiler hun.

 

Kommunen tett på

I tillegg til de ti enhetene som er eid av beboerne, er en andel kjøpt av Tønsberg kommune, som benytter den som personalbase for pleiepersonellet som assisterer beboerne.

– Det er et stort spenn blant beboerne – fra helkontinuerlig én-til én tilsyn til timebaserte tjenester, sier Christensen.

– De med størst behov er plassert nærmest personalbasen, men de som er mest selvstendige har egen inngang og kan komme og gå som de vil. Det er ikke adgangskontroll på huset, men personalet har god oversikt, sier hun.

I utgangspunktet er ti boenheter i samme bofellesskap for mange. Etter flere runder med kommunen og statsforvalteren fikk Huset mitt gjennomslag – det var ti ungdommer som trengte bolig.

– Bofellesskapet er delt inn i to bygningskropper, der to leiligheter ligger i den ene og de resterende åtte i den andre, forteller Christensen.

– Men det er tak mellom, så det er mulig å gå tørrskodd mellom bygningene.

 

Husbanken uvurderlig

Men hvordan klarte foreldregruppen å finansiere et borettslag der driftsutgiftene skal betjenes av ti uføretrygder? Her kommer Husbanken inn, forteller Christensen.

– Det er ytterst tvilsomt om vi hadde klart dette uten Husbanken og støtten derfra. Prosjektet har mottatt investeringstilskudd og grunnlån, og enkelte av beboerne har mottatt startlån. Dessuten har vi fått mva-kompensasjon for byggingen, og håper også å få det på driften, sier Christensen.

– Tomten er en kommunal festetomt, og Tønsberg kommune solgte oss prosjekt- og byggeledelse. Vergene sitter i styret i borettslaget, og vi har USBL som forretningsfører, forteller hun.

– Husbankens veileder er vel og bra, men vi fikk også masse hjelp fra Romsdølen borettslag i Arendal. i form av råd, tegninger og vedtekter, forteller Christensen.

 

Aktiv byggekomité

I utgangspunktet ble foreldrene fortalt at det ikke var nødvendig å være med i byggekomiteen, men at de var velkomne. Tre representanter deltok i komiteen, og det er Christensen glad for.

– Når ni familier – og mødre – skal være med å bestemme hva slags fliser det skal være på kjøkkenet, tar ting tid, ler hun.

– Og om vi skulle betalt konsulenthonorar for alle de timene, ville prosjektet sprengt alle kostnadsrammer. Samtidig ble familiene enige om fire prinsipper som skulle følges i arbeidet.

– Sikkerhet har første prioritet. Det gjelder selvsagt brann, men også andre aspekter som for eksempel klemfare. Sikkerheten hadde førersetet hele veien, sier hun.

– På andre plass kom tilgjengelighet, universell utforming var en selvfølge, men vi måtte gå lenger i noen tilfeller. På tredje plass kom vedlikeholdsvennlighet, mens estetikken måtte nøye seg med jumboplass.

– De sikkerhetsmessige og praktiske hensynene måtte veie tyngre enn estetikk, selv om det ble vektlagt ved for eksempel innkjøp av møbler, sier Christensen.

– Etter et år er vi forresten litt usikre på om det var helt ideelt, sier hun.

 

Hva er det å lære?

Christensen er klar på den aller viktigste læringen hun har fått ut av prosjektet.

– Foreldregruppen er nøkkelen. De må skjønne, delta og eie prosjektet fra start til slutt. Uten aktivt engasjement og masse tid, går det rett og slett ikke, understreker hun.

– Foreldrene går inn i et samarbeid som skal vare livet ut – og det er helt sentralt å samarbeide godt.

Det andre er at de gode økonomiske støtteordningene, særlig mva-fritak og Husbankens ordninger, er gull verdt. Faktisk har dette prosjektet gjort at våre ungdommer i dag betaler vesentlig lavere husleie enn de ville gjort i en kommunal bolig, sier hun.

– Og så må man hele tiden passe på at dette dreier seg om et hjem, ikke en institusjon. Det er en kamp som stadig pågår. Det at våre ungdommer skal behandles som enkeltpersoner og ikke som en gruppe, er noe som i stor grad følger kommunale budsjetter, sier Christensen.

 

Fornøyd prosjektleder

Anne Margrete Økstad har vært prosjektleder for Tønsberg kommune. Hun bekrefter at også kommunen anser dette som et vellykket prosjekt.

– Det viktigste er jo at de som bor der – de unge selv – og deres pårørende er fornøyde, sier hun.

– Denne typen prosjekter må initieres av pårørende, og det er viktig at de er helt innforstått med at det krever et voldsom driv og engasjement for å komme i mål. Det er mange beslutninger som skal tas, og det er ikke minst svært mye arbeid, ikke bare frem til bygging og innflytting, men også med drift av borettslaget. Så lenge man er sikre på at de pårørende har et realistisk bilde av hvor krevende et slikt prosjekt er, har jeg ikke noe imot å anbefale tilsvarende prosjekter, sier hun.

Hun understreker at også kommunen tar på seg et stort ansvar, særlig ved å garantere for investeringstilskudd fra Husbanken.

– Om prosjektet ikke oppfyller kriteriene fra Husbanken, er det kommunen som er ansvarlig for tilbakebetaling. I dette tilfellet var tilskuddet på 14,9 millioner kroner, så det er et betydelig ansvar, sier hun.

– En annen problemstilling oppstår ved salg av leilighetene. Siden dette er tilrettelagte boliger, kan de ikke omsettes på det åpne markedet, og i praksis vil det si at kommunen må overta. Men samtidig kan ikke kommunen etter loven eie mer enn 30 prosent av enhetene i et borettslag. Dette er forhold vi ikke helt har kommet gjennom hva innebærer, sier hun.

– Men samtidig er det jo et ganske usannsynlig scenario.

– Alt i alt har disse ungdommene fått et veldig godt botilbud, og det er det aller viktigste.

 

NKF lager prosjekthjelper

Da Christensen fortalte om prosjektet på Boliger for fremtiden 2022, etterlyste hun en veileder som kunne belyse hele prosessen med å føre opp et borettslag tilpasset personer med funksjonsnedsettelser. NKFs Kirsti Kierulf tok utfordringen på strak arm og lovte fra scenen støtte til en slik prosjekthjelper.

– Huset Mitt er et veldig godt eksempel på hva det er mulig å få til, og vi vet at det er stort behov for boliger tilrettelagt for folk med ulike funksjonsnedsettelser. Derfor er vi i NKF glade for å være med på å utarbeide en prosjekthjelper som beskriver hele gangen i Huset mitt borettslag, sier hun.

– Foreldre til ungdom med funksjonsnedsettelser kan være en stor ressurs i kommunene, og vi håper prosjekthjelperen skal gjøre det enklere å sette i gang lignende prosjekter, sier hun.

Det er et stort spenn blant beboerne – fra helkontinuerlig én-til-én tilsyn til timebaserte tjenester.
«Autistmamma» Inger Christensen har erfaring fra kommunalt arbeid. Det viste
seg å være en fordel. Foto: Privat.
Huset Mitt er et veldig godt eksempel på hva det er mulig å få til.