Ordfører Stian Olafsen og kommunedirektør Bjørn Fauchauld i Vestre Toten kommune. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Norges mest boligvennlige kommuner

Nylig kåret Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norges mest boligvennlige kommuner. Vinnerne blant storkommunene ble Kristiansand, mens Vestre Toten stakk av med førsteplassen blant alle de rangerte kommunene.

I boligvennlighetskåringen ble 119 norske kommuner målt på til sammen 16 indikatorer. Indikatorene gir en pekepinn både på hvor gode kommunene er på å tilrettelegge for boligbygging, og hvor mange boliger som faktisk blir bygd. Indikatorer er knyttet til forhold som saksbehandlingstid, planverk, gebyrer, tomtereserver og boligpriser.

– NBBLs hovedoppgave er å arbeide for at alle skal ha tilgang til bolig. Med boligvennlighetsindeksen synliggjør vi hvilke faktorer som spiller inn og gjør det mulig for alle landets kommuner å sammenligne egen praksis med de beste på feltet, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen. Det er Samfunnsøkonomisk analyse som har utarbeidet indeksen på oppdrag fra NBBL, og resultatene er tilgjengelige på nettsiden boligvennlighet.no.

 

Vestre Toten – en vekstkommune

Og kommunen som altså stakk av med den gjeve førsteplassen var Vestre Toten. Ordfører Stian Olafsen er glad og stolt over at mange års innsats ser ut til å ha gitt resultater.

– Nøkkelen er arbeidsplasser. Vestre Toten har et solid og aktivt næringsliv, med hjørnestensbedrifter som Nammo, bilindustrien og ikke minst en stor transportsektor. Befolkningsøkningen vi har hatt har gjort det nødvendig å føre en aktiv boligpolitikk, sier Olafsen.

– Det innebærer god planlegging og god saksbehandling – men også at vi sier nei når det er nødvendig, sier han.

– Det er derfor veldig gledelig at vi nå får dokumentert at dette har gitt resultater.

 

Satser på service

Parallelt har Vestre Toten også satset på å bygge ut servicetilbudet i kommunen. Ny ungdomsskole, to nye idrettshaller, barnehager og ny infrastruktur bidrar til å gjøre kommunen til et attraktivt sted å bo. Kommunaldirektør Bjørn Fauchauld forteller om en langsiktig strategisk satsing.

– Kunsten å satse, omstille og forbedre har vært mitt mantra i mange år, og vi har gjort investeringer for flere milliarder kroner for å øke attraktiviteten. Samtidig er det selvsagt mange andre forklaringer, blant annet at vi har et  bredt og variert næringsliv. Og så har vi dyktige og kompetente utbyggere som bidrar til å skape et variert boligtilbud, sier han.

 

Unge og vanskeligstilte inn på boligmarkedet

En annen viktig del av boligsatsingen er bruken av Husbankens startlånsordning, noe som gir mange mulighet til å etablere seg i egen bolig, som ellers ville hatt vanskelig for å komme inn på boligmarkedet, sier Olafsen.

– Og så legger vi stor vekt på å ha en tydelig og aktiv kommuneplan som gir klare føringer. Sammen med flat struktur og godt samarbeid mellom politikere og administrasjon gjør dette at det blir kort vei til beslutningene, legger han til. Resultatet er forutsigbarhet og raske avklaringer med utbyggere av boliger.

– Kåringen viser at en kommune ikke behøver være stor for å plassere seg godt på boligvennlighet. Undersøkelsen er bred, og knyttes til mange målbare kjennetegn. Vestre Toten scorer bra på mange områder, og bidrar dermed til et velfungerende boligmarked, sier Bård Folke Fredriksen i NBBL.

 

Beste storkommune

Blant storkommunene var det Kristiansand som trakk det lengste strået. Plan- og bygningssjef Venke Moe tror langsiktig satsing er den viktigste årsaken til kåringen.

– Det er veldig gledelig å komme så godt ut, det viser at vi har gjort mye riktig, sier Moe.

– Kanskje er ikke kåringen i seg selv det mest sentrale, men at vi nå har fått en faktabasert vurdering som baserer seg på konkret tallmateriale, sier hun.

– Det aller kjekkeste var kanskje å få tilbakemelding på at vi klarer å behandle plan- og byggesaker innenfor akseptable tidsrammer, smiler hun.

 

Villet utvikling

I Kristiansand er dette også et resultat av en villet utvikling. Kommunen har mange godkjente reguleringsplaner og en stor arealreserve til boligformål. I mange år har politikerne vært opptatt av å sikre en prisdempende faktor og også benytte muligheten til å legge til rette for en variert boligbygging.

– Derfor har vi også hatt en moderat og sunn utvikling i boligprisene, og det kommer mange til gode. Det å bo er noe av det viktigste for hvert enkelt menneske i samfunnet, og derfor er det veldig tilfredsstillende å lykkes, sier Moe. Vi har også et godt utbud av alle typer boliger.

 

Variert boligtilbud

I mange år har det vært underskudd på blokkleiligheter i Kristiansand, men det er i ferd med å snu seg.

– Nå bygges det stadig flere leiligheter i sentrum og bydelssentrene, og vi ser at det ofte er godt voksne som flytter inn her. Så kan neste generasjon overta eneboligen. Det fungerer bra. Våre boligundersøkelser viser at innbyggere er veldig opptatt av stedstilhørighet, de vil bo der de alltid har bodd. Dette tar vi også hensyn til i våre planer, sier hun.

Også Kristiansand er en vekstkommune, noe Venke Moe er glad for. En jevn vekst på ca. én prosent i årlig gir rom for aktivitet og investeringer – som transformasjon av den gamle kvadraturen til boliger. Men aller viktigst er forutsigbarhet, samarbeidsevner – og kompetanse.

– Kristiansand har i alle år hatt svært høy kompetanse på plansiden, og det skaper grunnlag for et godt samarbeid med entreprenører og utbyggere. Vi har et politisk vedtatt utbyggingsprogram, og ikke minst er vi en kommune som fortsatt drifter våre egne eiendommer og teknisk infrastuktur. Derfor har vi beholdt mye kompetanse i kommunen, sier hun.

– Og så gjør det jo ikke noe å ha Norges beste beliggenhet, legger hun til med et smil.

 

NKF positiv

Kirsti Kierulf i NKF er glad for at NBBL tar tak i temaet boligbygging, og sier at NKF er innstilt på å samarbeide med NBBL på området fremover. Hun peker på at det er et interessant trekk at små kommuner gjennomgående kommer best ut i kåringen.

– Det kan ha noe å gjøre med arealknappheten som gjerne preger de større kommunene, at det er enklere å komme høyt på listen blant kommuner med stor tilgang på arealer, sier hun.

– I Kristiansand har de også utviklet produksjonsløypa, der de har analysert og beskrevet prosessen fra eiendomsdannelse til ferdigstilt og overlevert bygg. Dette er et arbeid vi i NKF kommer til å følge opp gjennom vårt nyetablerte nettverk for byplansjefer og ta inn i våre rutinebeskrivelser, sier hun.

– Her er det mye å hente ved kompetansedeling.

Men aller viktigst er forutsigbarhet, samarbeidsevner og kompetanse.