Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Vann på vei: Ekstremvær skaper trafikkproblemer

 

Med mer ekstremvær følger mer vann. Gater oversvømmes, og i verste fall stopper all trafikk helt opp. Men hvem har egentlig ansvaret for overvannshåndtering og de skader og ulemper som oppstår som en følge av vann på avveie?

Dette var blant temaene i NOU 2015:16 (Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs.)  og som nå blir fulgt opp av VBT med en rapport som belyser dette i et veieierperspektiv. SINTEF as har på oppdrag fra Vegforum for byer og tettsteder (VBT) sett på framtidige bærekraftige åpne og lokale løsninger for håndtering av veivann. Rapporten belyser også driftsmessige løsninger på eksisterende veier og gjeldende regelverk rundt overvann og vei. NKF veg og trafikk er samarbeidspartner i dette prosjektet.

– Med overvann menes vann som renner på overflaten som følge av nedbør eller smeltevann, sier Turid Åsen, som er daglig leder VBT.

– Dette er vann som ikke er en del av et naturlig vassdrag, sier hun.

Forskjellige løsninger

– Ledningsnettet er i mange tilfeller ikke dimensjonert for de økte mengdene overvann som følger med større nedbørmengder, sier Åsen. Det er heller ikke ønskelig å bruke ressurser på å føre «rent» overvann til de kommunale renseanleggene. Da er løsningen å håndtere vannet der det faller – gjennom for eksempel fordrøyningsanlegg som leder vannet ut i jordsmonnet.

– I nye byggefelt må utbyggere ta høyde for håndtering av større nedbørsmengder og mer intense værforhold enn tidligere. Dette vil kreve at det settes av nok arealer til fordrøyning, altså områder der vannet blir sugd opp i grunnen, påpeker Åsen.

Det kan også være aktuelt å planlegge at noen veier i områder der andre løsninger ikke lar seg gjennomføre, blir bygget som flomveier, og at disse veiene i perioder kan fungere som en vannvei. Veiene må bygges om, slik at konstruksjonen tåler å føre store vannmengder uten å bli skadet, sier Åsen. Konsekvenser for veifarende, nødetater og for de som ønsker å bruke veiarealet til å plassere ledninger o.l. blir viktige momenter i vurderingen av denne løsningen.

– På eksisterende arealer, spesielt i byer med en stor andel tette flater, er utfordringene større, og vi opplever flomsituasjoner der framkommelighet blir kraftig redusert. For å unngå flom må alle tilgjengelige vannveier være åpne, og det betyr at det må være gode rutiner for fjerning av løv på høsten og fjerning av snø og is på vinteren fra grøfter og rennesteiner. I områder der overvann er et spesielt stort problem, kan det hende at veiområdene må bygges om med tilpasning til lokal infiltrasjon, mener Åsen.

Gjennomgår regelverket

Rapporten gjennomgår de mange lovene og reglene som gjelder på dette området i dag, og bildet er slett ikke entydig.

– Før var dette en problemstilling som angikk fellesskapet, mens det i dag er mye mer oppmerksomhet rundt å plassere et entydig ansvar, sier hun. Skader på anlegg og bygninger som følge av overvann havner i økende grad i rettssystemet.

Det kan også være motstridende interesser mellom etatene i en kommune. Avløpsetaten ønsker ikke takvann inn i sine renseanlegg og vil gjerne kutte taknedløp, samtidig som veieieren har nok med å håndtere eget overvann og kan med loven i hånd kreve at takvannet håndteres av huseierne og ikke slippes ut på veiarealene.

Veglova § 57 sier at det er ulovlig å lede drensvann (og avløpsvann) inn på en veg. Dette inkluderer å lede overvann fra omkringliggende områder og tomter, inkludert overvann fra frakoplet taknedløp.

Vegloven er bare en av de mange lover og forskrifter som er relevante i saker som handler om overvann og som er beskrevet i rapporten.

– Det blir viktig å tilpasse det gjeldende regelverket til en ny situasjon med mer ekstremvær enn tidligere, understreker Åsen.

Ressurser

– Løsningene på utfordringene er langt fra gratis, påpeker Turid Åsen. Det er åpenbart at det vil kreve store ressurser å finansiere de tiltakene som er nødvendige for å redusere skadeomfanget og ulempene trafikantene opplever som følge av flomsituasjoner.

– Vi håper at vi på sikt kan kanalisere veivann til å bli en viktig og bærekraftig ressurs for framtidens energibehov og på den måten snu denne utfordringen til noe positivt, sier hun.

– Dette er et komplisert felt, og i utgangspunktet er det ingen enkle løsninger. Her kreves det både nytenkning og samarbeid, og vi ønsker å være med i den prosessen, sier Åsen.

S12
Turid Åsen, daglig leder, VBT.