Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Kronikk: Kontoret, korona, Kari og Ola Nordmann

Koronakrisen har ført til økt oppmerksomhet om, og forståelse for, godt renhold og god hygiene. En sideeffekt har vært at mange sitter på hjemmekontor, mens kontorer og kontorlandskap over hele landet står tomme.

Det er noen spørsmål som melder seg i tiden vi er inne i og tiden som kommer: Hvordan skal vi få til god personalledelse på nett – og hvordan blir det den dagen vi kommer tilbake på jobb?

Personalledelse er krevende. Man skal lede, inspirere og korrigere. Som arbeidsgiver skal man ha god dialog med medarbeiderne, samtidig som man sitter med overordnet ansvar for HMS og psykososialt arbeidsmiljø. Dette er spennende, givende og krevende. Først og fremst fordi medarbeidere er forskjellige og må behandles deretter; selv om alle som hovedregel skal behandles likt.

Mange har, som følge av pandemien, fått erfaring med digital personalledelse i praksis. Jo da, for den enkelte som kan jobbe hjemmefra i en strukturert form, er hverdagen grei – kanskje til og med bedre enn før, med økt grad av frihet og fleksibilitet. Utfordringen er imidlertid større for de som har behov for tett og god personaloppfølging. Gjennom skjerm og via nettmøter er det ikke like lett å fange opp arbeidstakere som sliter, som er trøtte, ukonsentrerte eller kanskje ruset. Kroppsspråk og de små signalene blir borte. Man mister den direkte blikkontakten, og man ser ikke hvem som isolerer seg fra kollegaene.

Spesielt i en tid som denne, der mange mer eller mindre tvinges til å ikke være fysisk til stede på arbeidsplassen, er det viktig å innføre noen felles rutiner. Det elementære, som mange er blitt flinke til, er faste videomøter hvor videokamera er på og mikrofon er dempet. Det å se hverandre er noe av det viktigste.

Noe av det mest krevende, men som man likevel bør være varsom med å skyve på, er de vanskelige personalsamtalene. For en medarbeider som sliter, er det ille om man i tillegg blir «oversett» og glemt fordi man sitter i ly av en dataskjerm på hjemmekontoret sitt. Spesielt da er det viktig å bli sett – ikke minst dersom man helst vil slippe.

Også den jevne arbeidstaker har behov for å bli sett i en hverdag med avstand og minimal sosial kontakt. Det er viktig å formidle verdien av et tydelig skille mellom arbeid og fritid når man sitter hjemme og jobber på kjøkken- eller stuebord. Og det er viktig å oppleve en viss grad av samhørighet og omsorg fra arbeidsgiver og kollegaer.

Trivs bäst i öppna landskap?

Mange virksomheter har de siste årene valgt å innrette seg med kontorlandskap – færre kvadratmeter gir lavere kostnader. Noen opplever åpne at kontorlandskap bidrar til mer effektiv kommunikasjon og kunnskapsdeling, mens andre opplever det som forstyrrende.

På et tidspunkt vil vi med all sannsynlighet få en vaksine og kontroll på korona-viruset. Spørsmålet er om dette vil være godt nok til at vi bekymringsløst kan fortsette dagens praksis med kontorlandskap? Eller vil vi av forebyggingshensyn løfte frem separate kontorer som en foretrukket løsning?

Fremover vil det bli interessant å se om koronaeffekten og vår nye bevissthet knyttet til forebygging og hygiene, vil påvirke bruk av kontorlandskap.

I forbindelse med en undersøkelse som NKF gjorde blant ledere og saksbehandlere i kommunalteknisk sektor, ble spørsmålet om å jobbe hjemmefra tatt opp. Nesten halvparten av de spurte kunne tenke seg, hvis arbeidet tillater det, å jobbe hjemme to–tre dager i uka, mens én av tre kunne tenke seg å jobbe hjemme én dag i uka. Samtidig understreker mange at for å jobbe hjemme er det viktig med god hjelpemidler i form av godt lys, gode skjermer, god stol/godt bord og ikke minst god internettilgang.

Mange trekker frem at det er fint å jobbe hjemme når man skal konsentrere seg om enkelte oppgaver. Grunnen til at folk likevel ønsker å komme tilbake på kontoret, er både det sosiale og faglige miljøet, og ikke minst mulighet for raske avklaringer på løpende problemstillinger.

Så hvordan skal fremtiden se ut? Er hjemmekontor nå blitt stuerent, eller gleder vi oss til å komme tilbake til kollegaer, pulten vår og litt småprat ved kaffetrakteren?

Rune Aale-Hansen

Administrerende direktør

Norsk Kommunalteknisk Forening

Det å ha disse dataene på ett sted åpner opp for å lage en lang rekke tjenester som kommer både publikum og miljøet til gode.