ARTIKKELANNONSE
NRA sitt anlegg for biogass- og hydrogenproduksjon under utbygging.

Ruster opp vann og avløp for befolkningsvekst og våtere klima

Romerike er en region i kontinuerlig vekst. NRV/NRA har behov for å oppgradere og øke kapasiteten på sine anlegg. I tillegg bygger NRA biogassanlegg som skal produsere bærekraftig hydrogen.

Nedre Romerike Vannverk (NRV IKS) leverer vann til rundt 180 000 innbyggere i eierkommunene Nittedal, Gjerdrum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm. Tilsvarende leverer Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) avløpstjenester til rundt 140 000 innbyggere i de samme kommunene, bortsett fra Gjerdrum.

 

Grossistleverandør av drikkevann og avløpsrensing

– Vi leverer rent drikkevann til avtalte knutepunkter i hver kommune. Abonnentkontakt og detaljdistribusjon tar kommunene seg av selv, forteller avdelingsleder Utvikling, Gunnar Bjørnson.

NRV benytter Glomma som drikkevannskilde.

– I Norge er det ikke så vanlig å bruke elvevann som vannkilde, men det fungerer godt. Vannføringen er stor og Glomma er en robust kilde, selv i tørkeperioder, sier han. Utfordringen er hurtige kvalitetsendringer, noe NRV ser økende tendens til grunnet klimaendringer. Det betyr at renseprosessene og den hygieniske sikkerheten må være mer omfattende enn for innsjøvann. Ved kilden foretas siling med partikkelfjerning ned til et visst nivå. I selve vannbehandlingsanlegget gjennomgår vannet flere rensetrinn. Først tilsettes metallsalt og polymer før grovseparasjon. Deretter fjernes de siste rester av partikler i sandfiltre før vannet filtreres gjennom aktivt kull for å fjerne mulige organiske mikroforurensinger. Inaktivering av mikroorganismer skjer gjennom klordesinfeksjon og UV-bestråling.

– På avløpssiden mottar vi avløpsvann til rensing i vårt renseanlegg på Strømmen. Renseanlegget består av et hovedrenseanlegg, RA-2, som renser grunnbelastningen både biologisk og kjemisk. I tillegg er det bygd et «stormvannsrenseanlegg», RA1, som kobles inn ved høy belastning, her renses vannet kjemisk.  NRA har strenge krav til rensing, både mht. fosfor og nitrogen. Selskapet har søkt ny utslippstillatelse for å legge til rette for fremtidig befolkningsvekst. Selv om utslippstillatelsen ikke foreligger, forventer selskapet ytterligere skjerping av de allerede strenge rensekravene, forteller Bjørnson.

– Årlig renser vi rundt 25 millioner kubikk avløpsvann og produserer rundt 20 000 tonn med kalket slam, forteller han.

 

Hydrogen av biogass

Det er dette slammet som snart skal danne grunnlag for den nye planlagte biogassfabrikken. Hygienisering av slammet ved hjelp av kalk, slik det gjøres i dag, er kostbart og klimabelastende, selv om kornbøndende i regionen er meget fornøyde med dagens gjødsel- og jordforbedringsprodukt. Med biogassproduksjon i stor skala vil slambehandlingskostnadene raskt bli redusert, i tillegg til at prosessen bidrar til det grønne skiftet, påpeker Bjørnson.

– Flere kommuner i regioner rundt oss har tegnet langsiktig avtale for levering av slam til det nye biogassanlegget. Det har økt lønnsomheten i anlegget ytterligere, sier han.

– Selv kommer vi til å stå for om lag 60 prosent av slammet som skal benyttes i produksjonen, så det er store mengder det er snakk om.

Så er da også anlegget kostnadsberegnet til ca. 1 milliard kroner. Planleggingen er i full gang, og Bjørnson forventer byggestart høsten 2022 med planlagt oppstart innen utgangen av 2024.

– Det er besluttet at anlegget skal produsere hydrogen av biogass, noe som gjør det til ett av de første i verden av sitt slag. Hydrogen er fremtidens energibærer, og vi merker stor interesse både fra transport- og bygg- og anleggssektoren.

 

Våtere klima

På Nedre Romerike kan de se konsekvensene av klimaendringene direkte i renseanleggene både for drikkevann og avløp.

NRA har allerede, som nevnt foran, investert i et stormvannsrenseanlegg.

– Dette har vært i drift flere ganger ved nedbørshendelser. Når hendelsen er over, kan renseanlegget fases ut igjen, sier Bjørnson. Anlegget ble etablert i 2019, og har bidratt til at mengden urenset avløpsvann til Nitelva er vesentlig redusert. Når hovedrenseanlegget er ferdig utbygd i 2030 vil samlet rensekapasitet være rundt 5 500 l/s.

 

Dobling av befolkningen på femti år

Med en årlig befolkningsvekst på knappe to prosent, må regionen ta høyde for en fordobling av innbyggertallet i et femtiårsperspektiv. Det betyr at kommunene trenger økt rensekapasitet, både på vann- og avløpssiden. Selskapene skal sikre tilstrekkelig kapasitet til enhver tid, og har definert behovet både på mellomlang (25 år) og lang (50 år) sikt.

– Vi er nå på det stadiet at vi vurderer ulike prosessløsninger og rensetekniske tiltak, sier Bjørnson. – Vi vurderer alle løsninger mht. kostnad og miljøbelastning (klimafotavtrykk) i et levetidsperspektiv. Innbyggerne skal sikres bærekraftige løsninger, både økonomisk og kostnadsmessig, slår han fast.