ARTIKKELANNONSE
KARTVERKET MED KLARE AMBISJONER: – Målet vårt er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon, som er visjonen i regjeringens nasjonale geodatastrategi, sier fagdirektør for FoU og innovasjon i Kartverket, Reidun Kittelsrud. FN har beregnet at 80 prosent av alle data som produseres har tilknytning til et sted. Som nasjonal geodatakoordinator jobber Kartverket utadrettet og inviterer til dialog og samarbeid. Nylig engasjerte Kartverket seg i klyngen Nordic Edge i Stavanger og United Future Lab Norway i Ålesund.
Illustrasjon: Mostphotos/Kartverket

Den nye digitale revolusjonen krever mer samarbeid

Stedfestet informasjon (geodata) spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen. Kartverket legger til rette for utviklingen av felles løsninger på dette området, og har høye ambisjoner for utviklingen.

– I arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål spiller stedfestede data en helt sentral rolle, sier fagdirektør for FoU og innovasjon i Kartverket, Reidun Kittelsrud.

– Det gjelder for smarte systemer for transport  og for utviklingen av smarte byer og digitale tvillinger, der stedfestede data spiller en avgjørende rolle, sier hun.

Som nasjonal koordinator for stedfestet informasjon har Kartverket som oppgave å legge til rette for gode forvaltningsregimer, og etaten er nå inne i en spennende fase.

– Utviklingen skjer i en rivende hastighet, og vi må møte helt nye problemstillinger og behov, sier Kittelsrud.

– Derfor vil vi videreutvikle eksisterende samarbeid, og søker aktivt etter nye partnere i privat og offentlig sektor for å skape et best mulig kunnskapsgrunnlag. Det skjer mye godt arbeid i enkeltkommuner, regioner og hos private, men aktørene etterlyser større innsats på standardisering og tilrettelegging for deling og samspill. Målet vårt er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon, som er visjonen i regjeringens nasjonale geodatastrategi, sier Kittelsrud.

Blant områdene offentlig forvaltning nå har stor oppmerksomhet på, er gjenbruk av bygg- og anleggsmodeller (BIM). BIM-modeller brukes i stor skala under prosjektering og bygging, men er ikke del av noen nasjonal infrastruktur. Bygningsdataene blir derved ikke tilgjengeliggjort for allmen bruk, men ofte «lagt i en skuff».

– Det er flere sammenhenger der det å ha gode BIM-modeller vil være til stor nytte, særlig i arbeidet med plan- og byggesaksbehandling, digitale tvillinger og smartby-konsepter, sier Kittelsrud.

– Problemer i dag er at det finnes mange ulike modeller og uklare krav til standarder på tvers av bransjer og bruksområder. Kartverket opplever i dialog med mange i offentlig sektor et økende behov for å vurdere etablering av én felles forvaltningsløsning og sett av standarder. Vi tror dette er nødvendige forutsetninger for en bred utnyttelse av disse dataene, sier hun.

Kartverket er opptatt av å skaffe seg bedre kunnskap i samspill med aktører som har ansvar for og arbeider i prosesser rundt plan og bygg. Derfor har vi involvert oss i flere innovasjonsprosjekter, blant annet sammen med Direktoratet for Byggkvalitet og KS.

– Vi er opptatt av å skaffe oss mer kunnskap på fagområdet, for å forstå behovene rundt i kommunene og blant private aktører, sier Kittelsrud.

– Det store spørsmålet er jo hvordan vi skal ivareta disse dataene på best mulig måte for å sikre gjenbruk på tvers av områder og prosesser.

Smarte transportsystemer, som for eksempel autonome kjøretøy til lands og til vanns, er et annet område hvor gode stedfestede data er en forutsetning. Her er utfordringen å skape et kartgrunnlag som er nøyaktig og høyoppløst nok til at lokaliserings- og navigasjonssystemer kan bruke det. Til det trengs det kartdata som berikes med objektinformasjon – som for eksempel nøyaktig posisjon på veibaner, veiskuldre og andre installasjoner. Og med en nøyaktighet ned på centimeteren. Et annet prosjekt er kartlegging av havner, i samarbeid med havnene og private aktører. Der er målsettingen å lage en felles standard og forvaltning som kan brukes av alle havner i Norge – det gir nye muligheter for deling av informasjon til brukere på land og til sjøs, optimalisering av havnedrift og sjøtransport.

– Kartverket har ansvar for å legge til rette for at all stedfesting skjer med riktig referanseramme og med korrekte koordinater, og kravene til nøyaktighet kommer bare til å øke i tiden fremover. På dette området har vi for eksempel et pilotprosjekt i samarbeid med Ruter som skal teste selvkjørende kjøretøy i Ski, forteller Kittelsrud.

– Dette handler ikke bare om å etablere kartdata for ruteplanlegging og navigering i tråd med behovene vi avdekker, men også om å fange opp endringer i den fysiske infrastrukturen så nær sanntid som mulig. Teknologien gir mulighet for nye datakilder som ideelt kan oppdage avvik fra eksisterende kartdata – et mål vil være å kunne fange opp og sluse dette inn i datastrømmen på en sømløs måte.

Gode systemer for datautveksling, deling og oppdatering er altså et nøkkelpunkt. Standardiserte grensesnitt er sentralt, og allerede i dag finnes det systemer for slik utveksling som geonorge.no.

– Geomatikkbransjen og offentlige parter har jobbet lenge med dette i Norge, og vi har et godt utgangspunkt for å ta de rette utviklingsstegene videre i samarbeid. Men vi må utfordre oss selv på å forstå de nye brukerbehovene som kommer, hvilke typer stedfestede data som blir avgjørende i nye prosesser, og hvordan disse dataene kan fanges og tilrettelegges for gjenbruk på best mulig måte. Teknologien gir oss store muligheter allerede, men det er opp til alle oss som forvalter data å klare å utnytte det godt. Som nasjonal geodatakoordinator må vi i Kartverket jobbe utadrettet og invitere til dialog med blikket rettet framover og god takhøyde.

Som eksempel har vi nylig engasjert oss i klyngen Nordic Edge i Stavanger og United Future Lab Norway i Ålesund. Her er det aktører og partnere som er nysgjerrige på hvordan dagens prosesser kan gjennomgå digital transformasjon. Hvordan vi kan sette innbyggeren i front og tenke bærekraftige løsninger, og utnytte mangfoldet av data til å bygge innsikt og grunnlag for gode beslutninger. Her ser vi fram til å delta i konkrete prosjekter framover.

– Vi står ovenfor en ny digital revolusjon, og FN har beregnet at 80 prosent av alle data som produseres har tilknytning til et sted. God utnyttelse av stedfestede data i kombinasjon med ny teknologi kan gi enorm nytteverdi og kan også bety en ny eksportnæring for Norge, sier Kittelsrud.

– Vi i Kartverket engasjerer oss i arbeidet med smarte byer, digitale tvillinger og andre innovative bruksområder for stedfestede data. Målet er å legge til rette for vekst hos private aktører i Norge, og for at det offentlige kan få effektive prosesser og levere helhetlige gode tjenester til innbyggerne. Derfor inviterer vi til nye samarbeid og dialog på dette utrolig viktige feltet, sier Kittelsrud.