ARTIKKELANNONSE
Våre dyktige medarbeidere bidrar med optimalisering av flere ulike vannbehandlingsprosesser. Foto: Kemira

Kemira: Sirkulærøkonomi i praksis

Rensing av vann med kjemiske fellingsmidler gir et meget godt renseresultat – med svært lite CO2-fotavtrykk, sier salgsdirektør Ove Sanna i Kemira.

På Øra i Fredrikstad har bedriften etablert seg i umiddelbar nærhet til Kronos Titan og kan på den måten utnytte biprodukter etter produksjonen hos naboen i egen produksjon – blant annet av fellingsmidler basert på jernsulfat. Dette gir stabile og høye renseresultater av fosfor og organisk stoff med et svært lavt CO2-fotavtrykk sammenlignet med f.eks biologiske prosesser som har et meget høyt energiforbruk, sier Sanna.

– Mange vil umiddelbart tenke at biologiske metoder er mer fornuftig enn å benytte kjemi, men kjemisk rensing er i mange tilfeller mer effektivt, sier Sanna.

– I vårt omskiftelige klima gir kjemisk rensing høye og stabile resultater under de fleste driftsforhold, dette er årsaken til at vi har bygd så mange kjemiske renseanlegg i Norge og vi er stolte av å ha bidratt til å sikre en god vannkvalitet i våre mange innsjøer, elver og kystområder både nå og for kommende generasjoner, sier han.

Kemira har i løpet av sin 40 år lange historie i Fredrikstad lagt stor vekt på sirkulærøkonomi, og mange av produktene er basert på kortreiste komponenter og resirkulerbare råstoffer. Jernsulfat er den viktigste komponenten i fellingsmidler som benyttes i stort omfang i industrien og til rensing av drikke- og avløpsvann, sier Sanna.

– Kemira er den eneste norske produsenten av disse fellingsmidlene, noe som innebærer at også utslippene knyttet til transport blir mindre, legger han til.

Sirkulærøkonomi og det grønne skiftet står sentralt for Kemira, og bedriften arbeider nå med prosesser for å utvinne og utnytte de stoffene som blir renset ut av avløpsvann. Energi og, ikke minst, fosfor er aktuelle kandidater.

– Avløpsvann inneholder blant annet organisk stoff i form av slam, i tillegg til fosfor. Dette slammet består av karbon som kan benyttes til produksjon av energi i form av metangass som f.eks kan erstatte fossilt drivstoff til kjøretøy, oppvarming, elektrisitetsproduksjon etc, mens fosforet kan utvinnes direkte i etterfølgende rensetrinn, sier Sanna. Biologiske metoder bruker mye energi på å bryte ned organisk stoff og reduserer dermed energipotensialet for produksjon av metangass, dette blir helt feil når målsetningen er å oppnå energiproduserende renseanlegg, sier han.

– Fosfor er i dag en begrenset ressurs på verdens-basis, og med dagens forbruk av fosfor, vil disse kildene ta slutt en gang i fremtiden, sier Sanna.

Samfunnets bruk av fosfor i dag er ikke bærekraftig, det vil si at kommende generasjoner vil få store utfordringer på grunn av våre aktiviteter.  Det er derfor viktig å ta vare på og resirkulere fosforet, sier han.

 

– Kjemiske fellingsmidler er den mest energieffektive måten å gjøre dette på. Derfor legger våre metoder vekt på først å ta ut så mye organisk stoff som mulig tidlig i renseprosessen, produsere energi av dette, for deretter til slutt å hente ut fosforet i en liten og konsentrert fase som kan resirkuleres. Dette fosforet kan igjen benyttes i stedet for nyutvunnet fosfor, som ikke er en bærekraftig løsning.

– I stedet for å tilføre energi i renseprosessen, er målet å ta energi ut av avløpsvannet. Det er de organiske stoffene som representerer det største energi-potensialet, sier han. Etter at de største partiklene er fjernet kjemisk, vil biologiske metoder kunne benyttes til å bryte ned det som er igjen av organiske stoffer. På denne måten reduseres energibehovet med om lag 60-70 prosent.

– Ikke bare energibruken, men også arealbruken kan reduseres vesentlig, sier Sanna.

– Denne prosessen vil resultere i små og håndterbare fosforvolumer som vil kunne transporteres enkelt og utgjøre en viktig global ressurs i årene som kommer, sier han.

– Det ønsker vi i Kemira å bidra til.

 

SA11
Salgsdirektør Ove Sanna i Kemira