TOP portrett2
John R. Moen, daglig leder, BAdigital AS.

Kan digitalisering være slutten for norsk byggenæring?

Internasjonal forskning viser at bedrifter som holder fast på tradisjonelle arbeidsformer ikke vil overleve på sikt. I følge SSB har byggenæringen vært den næringen som har brukt minst på forskning og utvikling. Bransjen har vært preget av at behovet for utvikling er erstattet av lett tilgjengelig arbeidskraft fra Øst-Europa og kjøp av prefabrikata fra andre land.

Vi er nå på vei inn i den fjerde industrielle revolusjonen (PWC: Industri 4.0). Den vil føre til omfattende endringer i bygg- og anleggsbransjen. Revolusjonen handler om å digitalisere industrien, slik at man kan produsere smartere og mer effektivt. For norsk industri handler det om å overleve i en global konkurranse som stadig blir tøffere.

– Hvis vi ikke digitaliserer industrien, vil vi sannsynligvis ende opp uten noe industri i det hele tatt, sier Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT Norge.

 

 

Byggebransjen har vært konservativ sammenlignet med mange andre bransjer. Bankvesenet, møbelindustrien, kollektivtransport, matbransjen, skipsbyggere o.a. har allerede automatisert deler av sin virksomhet. Byggebransjen har gått motsatt vei og rettet seg inn mot lett tilgjengelig arbeidskraft fra Øst-Europa. Dette er en medvirkende faktor for at ca. 80 % av byggearbeidene fortsatt utføres ute på byggeplassen. Det har også bidratt til at arbeidseffektiviteten har stått stille siden 1990.

 

Fokus i bransjen har vært på kortsiktige utfordringer med krevende kunder og komplekse prosjektleveranser. Det har ikke vært en kultur i bransjen for å investere i langsiktig innovasjon for å oppnå effektivisering, kostnadsreduksjon og inntektsgevinst. Nytenkning i bransjen skjer i stor grad innenfor det enkelte prosjekt og skaleres ikke til næringen. Informasjon er proprietær, noe som skaper få synergier. Næringen søker utvikling gjennom å kutte og rasjonalisere i etablerte verdi- og prosesskjeder. Det gir ikke rom for innovasjon eller nytenkning.

 

En utvikling innen BA har vært økt bruk av prefabrikasjon. Et eksempel på dette er at vi importerte mer enn 10 000 badekabiner allerede i 2013. Et annet eksempel er prefabrikasjon av vegger og moduler. Her har vi to norske produsenter (Moelven og Skanska husfabrikken), men de fleste leverandørene til det norske markedet befinner seg i Sentral- eller Øst-Europa.

 

UTVIKLINGEN I BRANSJEN har til nå vært preget av små forbedringssteg. Digitalisering med heldigitale produktsykluser innebærer at vi står overfor en disruptiv transformasjon. Det vil føre til at mange eksisterende forretningsmodeller blir irrelevante, og at bedrifter som holder fast på dem, ikke vil overleve. (McKinsey 2016: «Given the construction industry’s poor track record on innovation and the adoption of new technologies, tools, and approaches, project owners and contractors need to adopt a new mindset»).

 

Det har vært lite utvikling i bransjen, samtidig som implementering og bruk av 3D-prosjektering har skapt en basis for utvikling av både eksisterende og nye aktører. På den andre siden kan disse mulighetene være en trussel mot virksomheter eller hele bransjen hvis norske virksomheter er passive eller ikke klarer å gripe mulighetene. En av de største truslene er at produksjon på byggeplassen forskyver seg til prefabrikasjon utført av ikke-norske aktører. Det vil føre til eksport av norsk byggenæring. 90 % av norsk byggevarehandel ivaretas nå av internasjonale aktører.

 

Det er viktig at sentrale offentlige bestillere ikke bare er ekstroverte i sin uttrykksform, men også i handling, der de må ta et førende initiativ for å skape utvikling og endring i bransjen. Offentlige bestillere må her nytte sin bestillerrolle til å etablere utviklende samarbeid mellom bestillere, entreprenører og leverandører. Dette for å oppnå automatisering, effektivisering og kostnadsreduksjoner som styrker norsk byggeindustri. I motsatt fall vil resultatet kunne bli at man eksporterer norsk byggenæring i takt med økt digitalisering.

En av de største truslene er at produksjon på byggeplass går over til en prefabrikasjon utført av ikke-norske aktører. Dette vil eksportere norsk byggenæring.