TOP LYS320084_Frstad_k_2016_015
Sykepleier Cecilie Eknes betjener kontrollpanelet i korridoren utenfor et beboerrom.
Foto: Fredrikstad kommune, Sverre Chr. Jarild.

Satser på fremtidens velferdsteknologi

Siden 2011 har Fredrikstad kommune jobbet aktivt og strategisk med implementering av digital velferdsteknologi. – Vi ønsket å være tidlig ute med å bygge en solid grunnmur for innføring av velferdsteknologi i Fredrikstad kommune. Målet er å sikre flest mulig muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, i trygge og gode rammer, sier Ulf Harry Evensen, rådgiver for velferdsteknologi i Fredrikstad kommune.

Fredrikstad er en lavinntektskommune.

– Med begrenset antall sykehjemsplasser og en presset kommuneøkonomi er det viktig at vi bruker helsekronene riktig og effektivt, og fremover må vi gi folk mulighet til å bo hjemme lenger enn nå. Vi ønsker å etablere et felles teknologisystem for institusjoner, omsorgsboliger, bofellesskap og hjemmeboende, sier Evensen.

– Derfor tar vi utgangspunkt i institusjoner og omsorgsboliger når vi utvikler tjenestene, samtidig som vi er i ferd med å etablere det vi kaller Helsevakten, en felles sentral for håndtering av alarmer og andre signaler fra hjemmeboende.

 

Planlegger regional helsevakt

Det er den digitale trygghetsalarmen som danner ryggraden i systemet. I løpet av 2018 vil alarmene i Fredrikstad kommune knyttes opp mot Helsevakten, som vil ta over for legevakten som mottaker av alarmer og signaler fra annen sensorteknologi hos hjemmeboende brukere. Helsevakten blir en helhetlig tjeneste for mottak av signaler fra velferdsteknologiske løsninger og skal betjenes av autorisert helsepersonell med god vurderingskompetanse. Alle hendelser blir logget, vurdert og fulgt opp. En ny trygghetspatrulje med sykepleiere vil være tilgjengelig for hjemmebesøk ved behov. Den nye, regionale Helsevakten i Fredrikstad skal også betjene Våler, Råde og Hvaler kommuner og kan utvides til å dekke flere kommuner etter behov.

– Vi bygger stein på stein og prioriterer trygghet og sikkerhet, sier Evensen.

– Dette er et uhyre komplisert område, og teknologien er bare starten. Den gir enorme muligheter, men det avgjørende er å bygge rutiner og logistikk rundt tjenestene. Det krever organisasjonsutvikling og nøye gjennomtenkning av alle scenarioer, sier han.

– Hvordan vi skal håndtere og reagere på hver enkelt type hendelse, må planlegges og klargjøres, men det å samle mottak på ett sted vil helt klart forenkle implementeringen av teknologien, legger han til.

– I dag har vi 600 alarmer i drift, men antallet vil snart øke betydelig. Da er det viktig å ha de riktige rutinene på plass, sier han.

Østsiden sykehjem

Mens planen på sikt altså er å tilby digital velferdsteknologi til alle hjemmeboende med behov, drives utviklingsarbeidet med utgangspunkt i institusjoner og omsorgsboliger. Østsiden sykehjem ble tatt i bruk i 2015 og er kommunens spydspiss i implementering av digital velferdsteknologi. Sensorer og digitale alarmer knyttet opp mot de ansattes mobiltelefoner gjør ikke bare at man kan drive sikkert med lavere bemanning. Det skaper også et bomiljø preget av ro.

– Når alarmen går i en av boenhetene, blir ansatte knyttet til denne enheten varslet først. Hvis de ikke kan respondere, går alarmen automatisk videre til en ansatt ved boenheten ved siden av, helt til noen responderer. Alt foregår automatisk og stille, forteller virksomhetsleder Lillian Rosten. Sykehjemmet har til sammen 64 plasser, inkludert 12 plasser med forsterket bemanning for personer med demens.

– I tillegg til å skape trygghet bidrar systemet til effektivitet ved at ikke mange ansatte responderer på hver hendelse. Det gjør at vi kan drive godt med ganske lav bemanning, fortsetter Rosten.

– To ansatte per boenhet med åtte brukere er tilstrekkelig til å gi gode tjenester, og vi oppbemanner ikke om natten, sier hun.

 

På Østsiden har alle beboere store rom i yttervegg, med vindu mot omgivelsene. Dessuten har alle boenheter tilgang til skjermet sansehage. De romslige badene er utstyrt med heve- og senkearmaturer og har takheis. Infopaneler utenfor og inni rommet forteller hvem som bor der, og viser også alarmer, og om beboeren er alene eller har besøk. Beboerne kan selv velge belysning, og i tillegg er rommene utstyrt med bevegelsessensorer for ute-av-seng- og vandrealarm.

– Ute-av-seng-alarm gir utvidet trygghet for de av våre beboere som ønsker det, eller som det fattes vedtak om. Det gjelder særlig beboere med falltendens og de som er forvirrede og engstelige ved oppvåkning, forteller Rosten.

– Ingen av våre vedtak har blitt underkjent av fylkesmannen, noe vi er stolte av, sier hun.

– Det er viktig ikke å satse på teknologi for teknologiens egen skyld, sier hun.

– Hensikten må alltid være å skape trygghet og et godt bomiljø for våre brukere, slår hun fast.

– Det er avgjørende å sikre god kompetansebygging før teknologi implementeres, skyter Ulf Harry Evensen inn.

– Den teknologiske utviklingen kan ikke gå raskere enn utviklingen av gode tjenester.

Med egen, forsterket avdeling har det også vært viktig å få på plass en voldsalarm for ansatte. Det har vært god medvirkning fra tillitsvalgte og verneombud, og voldsalarmen bidrar nå til trygghet og ro.

– Det betyr også at bygningen er tilrettelagt for innendørs posisjonsbestemmelse, sier Rosten.

 

Laboratorium for trygghet og omsorg

Velferdsteknologi er imidlertid mer enn trygghetsalarm, og på Holmen eldresenter har Fredrikstad kommune egen testleilighet, der velferdsteknologi blir utprøvd for fremtidig implementering i omsorgsboliger og privathjem. Den koselige toromsleiligheten er spekket med teknologi som skal sikre velvære, trygghet og egenmestring for beboeren, blant annet heve- og senkemøbler på bad og kjøkken, automatisk lyssetting, vannlekkasjesensor, kjøleskapssensor, komfyrvakt og vandrings- og ute-av-sengen-sensor. Alt styres fra en iPad og et panel like innenfor ytterdøren. I taket er det klargjort for kameratilsyn og epilepsialarm, og ytterdøren er utstyrt med elektronisk dørlås.

– Vi er i gang med å planlegge en ny bolig for personer med behov for spesiell tilrettelegging, basert på erfaringene herfra, sier Ulf Harry Evensen mens han viser meg rundt. Målet er å sikre så stor grad av egenmestring som mulig, forteller han.

– Teknologien erstatter ikke personlig oppfølging, men vil legge til rette for en enkel og aktiv hverdag. Pårørende vil også kunne ha kontakt via appen, og vi tror denne måten å tenke på er fremtidens løsning, sier han. Derfor har kommunen etablert byggeveiledere for omsorgsboliger og institusjoner som skal sikre kvaliteten og gi rom for egenmestring.

– Målet er å utvikle en egen byggeveileder også for privathjem. Med riktig planlegging vil mange flere enn i dag ha et langt liv i eget hjem, til glede for både seg selv og andre, sier Evensen.

 

Målet på sikt er å tilby et bredt spekter av velferdsteknologitjenester til alle hjemmeboende brukere i kommunen.

 

Teknologien erstatter ikke personlig oppfølging, men vil legge til rette for en enkel og aktiv hverdag.