TOP LC0A8629
Bjerkedalen park.
Foto: Camilla Jensen

Gjenreiste kulturlandskapet med vannet i sentrum

Da landskapsarkitektene Dronninga landskap vant konkurransen om Bjerkedalen park, tok de utgangspunkt i Hovinbekken. Målet var å knytte parken sammen med turstisystemet i området og lage et attraktivt rekreasjonsområde for beboerne i området.

Konkurransen om parkanlegget inngikk i groruddalsatsingen – et stort områdeløft i de fire bydelene som utgjør Groruddalen. Hovinbekken binder sammen Bjerkedalen med de nye parkene nedstrøms, som Teglverksdammen, Gladengveien, Jordal amfi og Klosterenga skulpturpark.

– Vi ville se Bjerkedalen park i sammenheng med parksystemet som i realiteten knytter Grefsenkollen og marka sammen med Oslofjorden, og skape en åpning mot fjorden. Hovinbekken renner gjennom hele dette området og skapte et helt naturlig utgangspunkt for planleggingen, forteller Rainer Stange, leder for landskapsarkitekturfirmaet Dronninga landskap og professor II i landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen. Han var opptatt av å lage en norsk park med kortreist stein og kortreiste planter langs den klukkende bekken for å stilisere det norske bekkelandskapet.

– Visjonen var å hente det gamle, jordbruksbaserte kulturlandskapet inn i byen. Det parkmessige ligger i skjæringspunktet mellom kultur og natur, og det var noe av dette vi ønsket å oppnå i Bjerkedalen park, sier Stange.

– På mange måter er kulturlandskapet stedet der det rurale og urbane møtes. På landet dreier parken seg om å urbanisere det rurale, mens det er motsatt i byen – her danner parken en forbindelse til det rurale landskapet, sier han.

 

For Stange er vannspeil et sentralt moment i dette landskapet. Det skaper et naturlig utgangspunkt for vegetasjon i form av både trær og blomstervekster i tillegg til dyre- og insektsliv. Derfor var åpningen av Hovinbekken, som ble lagt i rør under Økernbråten på midten av sekstitallet, et sentralt moment i designet av parken.

– En bekk beskriver på mange måter logikken i landskapet og terrenget, sier han.

– I bekken forenes fagene, og det rennende vannet ble en motor i prosjektet – både som førende premiss for utformingen, men også som en økologisk og grønn verdi som virker oppdragende på omgivelsene og minner oss på vår avhengighet av naturen.

 

Selve Bjerkedalen park er anlagt på et 36 mål stort område, det dobbelte om man regner med blokkene rundt og områdene mellom. Og det vil Stange.

– Vi så at det ikke nødvendigvis handlet om å anlegge en park mellom boligblokkene. Snarere så vi at dette var blokker som allerede befant seg i en park. Blokkene er derfor fullstendig integrert i utformingen av parken, sier han.

 

Mens Hovinbekken og dammen utgjør kjernen i anlegget, er det anlagt til sammen 1,3 km turstier i parken. Den sentrale promenaden nederst mot vannet er kraftig opplyst og omkranset av mindre turstier med svakere belysning.

– Lyshierarkiet skaper struktur, orientering og trygghet, sier Stange, som berømmer kollegene i Ljos som står for lyssettingen av parken. Området er beplantet med 200 kortreiste, norske trær langs vannet og frukttrær og prydtrær i andre soner. Og det er plantet over 40 000 stauder. Men det er stedene i parken som setter prikken over i-en, sier Stange.

– Den sentrale paviljongen, kafeen og ballplassen, som blir skøytebane om vinteren, er hjertet i parken og sentrale momenter for at den skal tas i bruk, og vi ser at det skjer. Her kryr det av folk, sier landskapsarkitekten fornøyd. Han er ikke alene. Siden åpningen i 2015 har Bjerkedalen park mottatt to priser for beste norske uterom i 2016 og Oslo bys arkitekturpris i 2015.

– Alt i alt må vi nok si at Bjerkedalen park var et lykketreff. Vi er veldig fornøyd med resultatet, sier Rainer Stange.

 

Visjonen var å hente det gamle, jordbruksbaserte kulturlandskapet inn i byen.