NKF Magasinet | 03. Tenk utenfor boksen
869
page-template-default,page,page-id-869,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Av Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H)

«Tenk utenfor boksen!

For å skape et bærekraftig velferdssamfunn, må både offentlig og privat sektor ta ut det fulle potensialet som ligger i ny teknologi. Forutsetningen er at hver enkelt av oss tør å tenke utenfor boksen.

Vi er midt i en digital revolusjon. Ny teknologi endrer måten vi lever livet vårt på, hvordan vi kommuniserer med hverandre og hvordan både stat og kommune løser sine oppgaver. Dere som jobber med tekniske oppgaver i kommunene vet godt hvordan ny teknologi påvirker arbeidshverdagen. Dere sørger for at grunnleggende infrastruktur som vei og vann fungerer, dere hjelper både innbyggere og næringsdrivende med byggesaker og reguleringsplaner, og dere forvalter bygg og eiendom. På alle disse områdene skjer det en rivende utvikling.

For eksempel har byggesaksbehandling vært en komplisert prosess i flere generasjoner – både for utbyggere og myndigheter. Nå er det mulig å sende nabovarsel digitalt gjennom Altinn. Det er et viktig skritt mot en heldigital byggesøknadsprosess, men bare ett av mange eksempler på at digitalisering forenkler arbeidet i kommunene.

 

Norge ligger langt fremme digitalt. Vi fikk en førsteplass i Digital Evolution Index for 2017, og vi har vært flinke til å utnytte mulighetene ny teknologi gir – både i næringsliv, akademia og i offentlig sektor. Ny teknologi har gjennom mange år gjort det mulig å løse oppgavene på en bedre måte. Nå er det på tide å ta steget opp til neste divisjon, og bruke teknologien til å løse oppgavene på helt nye måter. Derfor har regjeringen både satt i gang arbeidet med en strategi for digitalisering i offentlig sektor, og en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Begge vil være ferdig i løpet av 2019.

Jeg tror vi bare har sett starten når det gjelder kunstig intelligens, sensorteknologi og tingenes internett. Men hvis stat og kommune skal få glede av denne utviklingen, må vi omstille oss og tenke annerledes. Vi må slutte å etterspørre gammeldagse tjenester, og kanskje heller spørre oppstartsbedriftene hvordan de vil løse problemet. Vi må være åpne for at den neste tjenesten som skal kjøpes inn til kommunen, fremdeles ikke finnes. Og vi må fjerne rigide regelverk og gamle vaner som er til hinder for innovasjon.

 

For å tenke utenfor boksen, må kommunene vite hva som finnes der. Man må forstå hva den nye teknologien innebærer i praksis, ha kompetanse til å ta den i bruk på en god måte, og man må kunne håndtere utfordringene som følger med. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og de store arbeidstakerorganisasjonene samarbeider om å bidra til økt digitalisering i kommunene. Samarbeidet skal gjøre at de ansatte i kommunene får økt digital kompetanse, forståelse for hvilke muligheter digitaliseringen gir og hvilke endrings- og omstillingsprosesser som er nødvendige. På den måten blir kommunene enda bedre rustet til å ta del i den digitale revolusjonen.

 

Tilgang til data er en forutsetning for maskinlæring og kunstig intelligens. I Norge har innbyggerne tillit til at myndighetene forvalter data og informasjon på en god måte, noe som gjør at vi for eksempel har kreftprøver fra før krigen og mulighet til å lære en datamaskin å stille mer treffsikre kreftdiagnoser enn en patolog. Men vi må aldri ta brukerne og deres tillit for gitt. Derfor er det avgjørende at vi har en etisk og ansvarlig tilnærming til kunstig intelligens. Og derfor skal den nasjonale strategien for kunstig intelligens både adressere de mulighetene som kunstig intelligens gir, men også problemstillinger knyttet til etikk, personvern og sikkerhet.»

Jeg tror vi bare har sett starten når det gjelder kunstig intelligens, sensorteknologi og tingenes internett.