NKF Magasinet | 04. Setter farge på tilværelsen
870
page-template-default,page,page-id-870,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Byen Kristiansund, som er kjent som «Malerskrinet», har blitt mer og mer grå. Det ønsket arkitekt Anna Ervik Johnsen i Kristiansund kommune, prosjektleder for «den polykrome by», å endre på.

Setter farge på tilværelsen

Hva blir man mest glad av å gå i – gater med grå hus eller gater med farger! Molde og Kristiansund er to kommuner som gjør noe med at bymiljøet har blitt stadig gråere. De vil finne tilbake til de fargerike byene de en gang var.

Vi er på vei inn i en grå tåke, sier Mette L’orange. Professoren i farger sitter i kantinen på Kunsthøgskolen i Oslo og snakker om noe hun synes norske hus trenger mer av, nemlig farger. Det går alt for mye i grått og hvitt for tiden.

– Vi har mistet kunnskapen og bevisstheten rundt fargebruk. Folk er også blitt redde for å bruke farger, så de tyr til noe nøytralt, sier L’orange, som beveger armene engasjert, som for å spre budskapet om hvor viktige fargene er for vår eksistens..

– Fargekulturen blir ikke verdsatt. Man har også en litt arrogant misforstått modernistisk holdning til norsk kulturarv, av typen «dette er jo bare rosemaling».
Nå synes hun likevel det er noen lyspunkter midt oppi den grå tåken. Flere kommuner har tatt initiativ til å få fargene tilbake, blant dem Molde og Kristiansund.

 

Gjenreisningsbyer etter krigen

Molde og Kristiansund er to av flere kommuner L’orange har hjulpet med å finne tilbake til sine opprinnelige farger. Med bakgrunn i fargeundersøkelser er det laget fargekart som er lagt ut på nettet og også i malerbutikker. Slik kan vanlige mennesker få veiledning i hvilke farger som karakteriserer hjembyen deres når de skal male og renovere.

– Felles for begge byene er at de ble bombet i sønder under andre verdenskrig og er gjenreisingsbyer. De ble bygget opp raskt, og farger ble et viktig virkemiddel for å få det triveligere, sier L’orange.

I Molde tar prosjektet utgangspunkt i murhusbebyggelsen i sentrum, rundt Storgata, mens det i Kristiansund gjelder trehus  fra perioden etter krigen. Ingen skal lenger kunne anklage dem for å være «kommunegrå».

 

DEN FARGERIKE byen

Først et lite besøk til byen som kalles malerskrinet, eller den polykrome (mangefargede) byen: Kristiansund.

Etter at to tredjedeler av Kristiansund ble bombet i 1940, måtte gjenreisningen skje raskt. Det ble bygget enkle hus i tre som ble malt i mange farger, ofte klare røde, blå, grønne og okergule toner.

– Vi opplever at Den polykrome byen er en identitet som mange kristiansundere føler sterkt for og prater om. Men ettersom årene har gått, har trendene endret seg, og flere og flere hus blitt grå eller hvite. Det skaper et tristere bymiljø, identiteten vår blir visket ut – og det blir ikke bedre av alt gråværet vi har i Kristiansund, sier Anne Ervik Johnsen, arkitekt og prosjektleder for den polykrome by Kristiansund kommune.

 

Bevisstgjøring er viktig

Som nyansatt i kommunen ønsket hun å ta fatt i dette, men det var vanskelig å finne informasjon om hvilke farger som ble brukt etter krigen. Prosjektet har derfor utviklet en fargepalett fra trehusbebyggelsen fra 1940 til 1965, med 80 typiske farger. Den ble ferdig i juni og forteller historien, malingstyper og hvordan paletten kan brukes.

– Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre folk, og forsøkt å vekke til live engasjement og forståelse for hvordan farger påvirker oss og byen vår positivt.  Det er forståelig at det kan være trygt og enkelt å male hvitt, men det er viktig å få folk til å skjønne at hvis alle gjør det, blir det monotont og livløst. Samtidig som Kristiansund mister identiteten sin som den polykrome byen, sier Ervik Johnsen.

Å bevisstgjøre utbyggere og kommunens egne ansatte er også sentralt. Kommunen sitter på mange eiendommer. Hun understreker også at kommunen bør går foran og ta de riktige valgene når fasader skal endres eller renoveres.

 

Vi blir glade av farger

L’orange er enig at folk må bevisstgjøres for å tørre å sette farge på tilværelsen. Det er en utbredt misforståelse at farger er noe alle og enhver kan, så hun understreker hvor viktig det er å involvere fagfolk.

Hun er opptatt av hvordan farger påvirker oss. Mens opplevelsen av at man blir trist i noen bomiljøer og glad i andre, tidligere kunne bli avvist som «føleri», finnes det nå forskning som påviser at farger påvirker hjernen.

– Folk er ikke bevisst den psykologiske effekten, men den er der. Miljøer som er varierte i kontraster og farger, påvirker oss positivt. Farger kan senke eller høyne blodtrykket og få oss glade eller nedstemte. Grått er utvilsomt en «farge» som gjør en nedstemt.

 

Kommunen bør legge sterkere føringer

Det er ikke nytt at vanlige innbyggere kan få veiledning i fargevalg. På 30-tallet kunne man i Oslo en få en fargekonsulent fra kommunen på besøk. Tidligere dro eksperter og kunstnere rundt på landsbygda for å smykke ut og male, selv om folk ikke hadde mye penger.

– Nå er det dessverre blitt veldig markedsstyrt. Alle valgene gjør at folk går seg vill og fort tyr til noen etablerte trender, noe som gjør at vi får veldig stereotype løsninger. Et annet problem er at utbyggerne har for stor makt – de vil bygge nøytrale ferdighus og boligkomplekser for å få solgt så raskt som mulig. Kommunen burde kunne legge sterkere føringer på utbyggerne, og stille krav til det estetiske, sier L´orange, som også mener at farger må inn i reguleringsplaner, områdeplaner og detaljplaner.

 

Det som gjør Molde til Molde

Noen mil lenger nord for Kristiansund ligger Molde. Her har de i prosjektet «Storgatas ansikter» jobbet med å finne orginalfargene til over hundre bygårder i mur som ligger i sentrum, rundt Storgata. Målet er et felles løft for kulturarven og en oppgradering av byens uterom.

– Vi har en unik gjenreisningsbebyggelse, en av de best bevarte i Norge. Men sentrum har gjennomgått uheldige endringer, og arkitekturen har mistet de originale kvalitetene som gjorde den til noe spesielt. Nå ønsker vi å finne tilbake til dette. Det handler om å finne identitet og verdier for Molde, sier arkitekt i Molde kommune og prosjektleder for Storgatas ansikter, Lone Kjersheim, og legger til:

– Det handler om å gjøre Molde til Molde.

 

Gårdeiere kan søke om støtte

I Molde har de startet et treårig pilotprosjekt der gårdeiere i Storgata og området rundt kan søke om støtte, både økonomisk og faglig, til å oppgradere, reparere eller vedlikeholde bygårdsfasader. Det gjelder bygninger oppført mellom 1949 og 1963 som ligger innenfor Riksantikvarens NB-område, det vil si et område definert til å ha nasjonal interesse.

Kommunen skriver at de ønsker å fronte en felles forståelse av de kulturhistoriske verdiene og kvalitetene som gjenreisningsbyen utgjør. En bevisst holdning til disse vil skape forutsigbarhet og handlingsrom i videre byutvikling.

– Det handler ikke om å tilbakeføre alt til slik det var, for enhver pris. Vi kan finne tilbake til gode kvaliteter og samtidig åpne for fornying. Vi må skape en god helhet, sier Kjersheim.

De har skapt en livlig fargepalett med 64 hovedfarger basert på funn av originalfarger fra gjenreisningsbyen Molde, supplerende farger og også dagens farger.

Kristiansund ble bombet under andre verdenskrig, og farger var en måte å gjøre gjenreisningsbyen mer trivelig på.
Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre folk, og forsøkt å vekke til live engasjement og forståelse for hvordan farger påvirker oss og byen vår positivt.