NKF Magasinet | 08. Bedre nattesøvn og økt trygghet med velferdsteknologi
874
page-template-default,page,page-id-874,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Målet med velferdsteknologi er sikkerhet og trygghet, både for helsearbeidere, tjeneste­­mottakere og pårørende.

Bedre nattesøvn og økt trygghet med velferdsteknologi

På Vollsletta 10 i Bodø, der kommunen har omsorgsboliger for unge med funksjonsnedsettelse, gjør ny velferdsteknologi hverdagen enklere. Men teknologien kan aldri erstatte de varme hendene.

Kristine Henriksen Arntzen ønsker velkommen til omsorgsboligene for unge med funksjonsnedsettelse på Vollsletta 10, der alt er nytt. Til og med henne selv, i stillingen som avdelingsleder på Vollsletta, selv om hun har lang erfaring som avdelingsleder ved andre steder.

Det er mindre enn et år siden Vollsletta 10 sto innflytningsklar, slik at seks unge mennesker med funksjonsnedsettelse som trenger døgnbemanning, kunne flytte inn.

– Nytt bygg, nytt personale, nye tjenestemottakere og ny teknologi, oppsummerer Arntzen og holder frem en svart liten brikke. Straks skal hun og miljøterapeut
Therese Aspevold fortelle hva denne brikken, som er et eksempel på velferdsteknologi, kan brukes til.

En døråpner

– Det er fortsatt litt institusjonshvitt her i gangene, men i leilighetene til beboerne er det blitt veldig hjemmekoselig, sier Aspevold, mens vi tar en liten omvisning i huset.

Hun setter stor pris på at så lenge hun har med seg den svarte lille brikken, så åpner alle dører seg,  brikken er nemlig laget slik at den blant annet fungerer som en nøkkel. Så på Vollsletta 10 lever de et nøkkelfritt liv

– Hvordan ble det bestemt hvilken teknologi dere skal bruke?

– Vi fikk en liste over hvilke løsninger Sensio hadde fra kommunen, og sammen med personalet og pårørende satte vi oss ned for å se hva som kunne være nyttig for oss, sier Aspevold.

Hun har jobbet med tjenestemottakerne i åtte år, slik at hun godt kjente dem og behovene deres. Sikkerhet og trygghet både for tjenestemottakere, pårørende og personalet var baktanken når de valgte blant løsningene. Brikken fungerer i tillegg som volds­alarm for personalet.

 

Fem ulike alarmer i en

Også beboerne på Vollsletta har sin svarte brikke, som de bruker som nøkkel til egen leilighet. Slik er beboerne sikret et privatliv, og unngår problemet med at noen fra naboleiligheten kommer på besøk uten egentlig å være velkommen.

– Hvilke fordeler ser dere med teknologien?

– I den boligen jeg jobbet før, hadde vi sikkert fem ulike telefoner, tilknyttet fem forskjellige alarmer, og vi hadde en stor ring med flere nøkler. Det var vanskelig å holde styr på. Nå er alle alarmene på én telefon, sier Arntzen, som snur seg mot sin kollega og spør:

– Husker du hvor problematisk det var å holde styr på alle nøklene og telefonene?

– Ja, det var egentlig helt forferdelig. Og så måtte alle disse telefonene lades, og det hendte vi glemte det, svarer Aspevold.

Nå bruker de én smarttelefon, som har fem ulike alarmer. Hver alarm har sin lyd.

 

Eldre kan bo lengEr hjemme

Det er Sensio som har utviklet de teknologiske løsningene som brukes hos Vollsletta 10. Jan Holm, kommersiell direktør i Sensio, forklarer noen enkle grunnprinsipper med velferdsteknologi.

– For det første trengs det en sensor som plukker opp at det skjer en spesiell hendelse, eller et avvik. Det kan for eksempel være et en eldre person som bor hjemme, ikke har åpnet kjøleskapdøren klokken tolv på dagen. Signalet sendes til en mottaker, som i dette tilfellet vil være hjemmetjenesten. Så må mottaker tolke signalet og sette i gang det riktige tiltaket.

Eldrebølgen er på vei, og kommunene er interessert i hvordan velferdsteknologi kan brukes slik at flere kan bo hjemme. Mens det før var nødvendig med tilsyn, kan sensorer nå fange opp om 90-åringen står opp, lager seg mat og kommer tilbake om kvelden etter å ha vært ute.

– En sykehjemsplass koster rundt én million kroner i året Den mest effektive måten å gi hjelp på er å legge til rette for at folk kan bo hjemme lenge. Og de fleste eldre ønsker også selv å bo hjemme, så det er en vinn-vinn-situasjon, sier Holm.

Sensio leverer tjenester til over 170 kommuner

Bruken av velferdsteknologi er relativt ny, og har eksplodert på kort tid. Sensio begynte å jobbe med sin første kommune i 2013, mens det i dag er 172 kommuner som bestiller tjenester fra dem. Det er også utfordrende for kommuner å sette seg inn i alt det nye.

– Hva bør kommunene spesielt tenke på når de bestiller teknologi?

– Det handler mye om å forstå hvilke behov teknologien kan dekke. Forankring og inkludering er to svært viktige stikkord. Før det bestemmes hva som skal kjøpes inn, bør alle leddene i helsetjenesten være involvert, slik at de kan få si sitt om hva som trengs.

På steder der helsepersonalet ikke involveres under innkjøp, er det fare for at de kan føle at teknologien tres ned over hodet på dem, og at det oppstår konflikter.

– Dette er ikke en «one size fits all». Det er viktig at kommunen bruker tid på å forstå behovene til brukerne sine. Ethvert menneske har en livssituasjon og et sykdomsbilde som er veldig individuelt, sier Holm, og understreker.

– Målet med teknologien er å frigjøre mer tid og ressurser som kan brukes til de som trenger det mest.

Regn med prøving og feiling i starten

Tilbake på Vollsletta 10 i Bodø snakker Aspevold og Arntzen over en kopp kaffe om at ikke alt har bare vært fryd og gammen med teknologien. Bare det med å plassere nok antall sensorer på riktig sted, har ikke vært enkelt i den nye bygningen.

– Nå, etter et år, begynner det å falle på plass, sier Arntzen, og puster lettet ut.

– Men for de som skal begynne å bruke teknologi, er det viktig å være klar over at den må tilpasses, og at det blir litt prøving å og feiling i starten. Det er ikke gjort på en uke.

Noe av det de trekker frem som mest positivt, er at de nå slipper å gjøre tilsyn om natten.

– Tidligere måtte vi gå inn til brukerne flere ganger om natten for å sjekke at alt var i orden. Dessverre ble mange vekket av dette. Med lyd- og vandrealarm slipper vi å føre tilsyn og forstyrre nattesøvnen til beboerne, sier Aspevold, som tankefullt legger til:

– Men teknologien kan aldri erstatte de varme hendene. Og det er heller aldri hensikten med velferdsteknologien. Den skal heller bidra til å øke kvaliteten på tjenestene vi gir.

Kristine Henriksen Arntzen, avdelingsleder ved Vollsletta 10, trenger ikke lenger å gå rundt med et stort nøkkelknippe. Den sorte brikken festet på genseren, åpner alle dører, og i tillegg fungerer den som voldsalarm. Foto: Lisbet Jære
Det handler mye om å forstå hvilke behov teknologien kan dekke. Forankring og inkludering er to svært viktige stikkord.