Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister

Lokal samfunnsutvikling for globale mål

Bærekraftmålene er det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Det betyr at vi må jobbe med å forebygge utslipp, begrense skadevirkninger av klimaendringene og utvikle gode løsninger som også bidrar til bedre levekår og velferd. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for samfunns- og arealplanlegging, men skal vi lykkes må vi jobbe sammen på tvers av forvaltning, akademia, næringsliv og sivilsamfunn.

Kommunene vil møte klimarisiko på flere måter – risiko med tanke på omstilling og samfunnsendringer, risiko for ødeleggelser og risiko for å bli sittende med ansvaret når ulykken inntreffer. Vi må gjøre det vi kan for å hindre og begrense omfanget av fremtidige ødeleggelser, og da er det behov for gode verktøy.

Kartverkets tjeneste «Se havnivå i kart» er et slikt verktøy. Tjenesten viser effektene av økt havnivå og stormflo. Risikokart over områder som vil bli berørt gjør det enklere å planlegge for og være forberedt på klimaendringer.

Kommunene kan iverksette ulike tiltak mot flom og overvann, slik som åpning av bekkeløp, unngå tette flater, dimensjonere rør og kulverter, forsinke vannet gjennom beplantning og sikre trygge flomveier. Vann og avløp, byggesak, vei, park og anlegg og plan har alle en rolle å spille. Mange klimatilpasningstiltak har også en positiv effekt på bymiljøet, med flere grøntområder og åpne vannspeil.

I 2012 opplevde Nedre Eiker kommune styrtregn som gjorde stor skade. I ettertid utarbeidet kommunen detaljerte kart over flomveier. Kunnskapen bidro til et park-område med flomvoll som en del av landskapet, og ny pumpestasjon for overvann. I 2019 ble Nedre Eiker rangert som en av kommunene i landet som er best forberedt på klimaendringene, kun slått av Stavanger. Stavanger er utsatt for både styrtregn, havnivåstigning og stormflo, og de har jobbet aktivt for å redusere klimarisiko. Det lønner seg, for selv om det koster å gjennomføre tiltak, medfører det større kostnader ved å la det være.

Regjeringen bruker 420 millioner kroner på å kartlegge hele landet med laser og utarbeide en nasjonal høydemodell. Det gir oss mer detaljerte høydedata som gjør at vi blant annet kan analysere ras- og skredområder mer effektivt og få mer nøyaktige flomberegninger. Sammen med det nasjonale kunnskapsgrunnlaget for geografiske data, kan høydemodellen benyttes til å lage digitale 3D-modeller av landskapet. Det er nyttig for kommunenes planlegging og forebyggende beredskapsarbeid, men også for å vurdere tilgjengeligheten til for eksempel strand-sonen.

For å legge til rette for at flere kommuner tar i bruk 3D-visualisering, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget en veileder for hvordan 3D-modeller kan lages. Ved å koble data om klimaendringer, naturfarer og andre data til disse modellene kan vi få ny innsikt i forhold som er viktig for å sikre bærekraftige byer og steder.

Et eksempel er Ålesund, hvor det er laget en digital tvilling av byen som er valgt som pilot i FNs program for å utvikle smarte byer. I den digitale tvillingen er blant annet data om trafikk, strømbruk og bevegelsesmønstre koblet sammen. Det har gitt mulighet for å visualisere konsekvensene ved ulike tiltak og oppdage sammenhenger som tidligere ikke var kjent.

Det er lett å slutte seg til Kartverkets direktør for FoU og innovasjon, som i dette bilaget understreker at godt samarbeid er avgjørende for utviklingen av bærekraftige byer og steder, og nye digitale løsninger vil hjelpe oss på veien.

Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister

Regjeringen bruker 420
millioner kroner på å
kartlegge hele landet
med laser og utarbeide
en nasjonal høydemodell.