NKF Magasinet | 11. Barnetråkk og folketråkk gir innbyggerne en stemme
877
page-template-default,page,page-id-877,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Barn har rett til å si sitt når det skal bygges ut i områder som vedrører dem. Verktøyet Barnetråkk brukes i 166 kommuner og sikrer barnas rett til medbestemmelse.

Barnetråkk og folketråkk gir innbyggerne en stemme

Kartleggings- og refleksjonsverktøyet Barnetråkk brukes i 166 kommuner, og sikrer barnas rett til å si hva de mener når kommunen skal bygge ut i områder som vedrører dem. Og nå, når Folketråkk straks lanseres, kan du også få sagt ditt.

I plan– og bygningsloven gis innbyggerne rett til medvirkning i kommunale planprosesser. Det er unikt for Norge – ikke alle nordiske land har lovpålagt dette i samme grad, sier Ingvil Hegna. Arkitekten, som daglig holder til hos DOGA, Stiftelsen Design og arkitektur Norge, i flotte, gamle industrilokaler ved Akerselven i Oslo, har i flere år jobbet aktivt for at dette med medvirkning skal skje på grasrotnivå.

Fordi medvirkning i praksis er vanskelig å gjennomføre for kommunene.

Medvirkning er direkte demokrati

DOGA har gjort undersøkelser som viser at kommunene ikke vet når og hvordan medvirkning skal gjennomføres. Hegna oppsummerer noen av utfordringene:

– Den eneste muligheten innbyggerne får til å påvirke, er i realiteten å protestere mot noe som allerede er bestemt. De opplever ikke å bli hørt i planprosesser, og kommer for sent inn til å påvirke planforslaget. Kommunen synes det er utfordrende å involvere innbyggerne, da det kan skape forventninger om større innflytelse over hva som skal bygges, enn det som er mulig.

Medvirkning kan skje på mange måter og nivåer og betyr ikke nødvendigvis medbestemmelse, men heller at man har mulighet til innflytelse og til å påvirke resultatet. Heldigvis finnes det nå hjelpemidler som kan hjelpe både kommune og innbyggere til dette, nemlig verktøyet Barnetråkk, som Hegna har jobbet med siden 2014, og som opprinnelig ble utviklet i Vestfold, og Folketråkk, som er under utvikling.

Barna sier fra i Barnetråkk

Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle lokalpolitikere, planleggere og kommunen hvordan de bruker stedet der de bor, hva de liker, og hva de kunne tenke seg var annerledes.

– Vi voksne tenker fort at det og det kan vi ikke gjøre noe med. Men barn er ikke forutinntatte, og ser flere muligheter. Det er spennende å jobbe med dem. De har stor lokalkunnskap om ting vi voksne ikke har, sier Hegna.

Ofte brukes Barnetråkk til å kartlegge utfordringer på skoleveien. Ved hjelp av et digitalt kart og ikoner markerer barna selv hva de gjør, f.eks. hvor det er en lekeplass. De skriver inn hva de liker og ikke liker på veien. Hegna viser et eksempel fra en skolevei på Romsås i Oslo der en elev har markert et sted på et kart og skrevet: «Det er ikke så gøy å krysse parkeringsplassen fordi der er det mange skumle folk».

Informasjonen kan kommunen bruke til å legge bedre til rette for barnas trygghet og trivsel i sitt nærområde. Og barnas innspill er ofte samsvarende med resten av befolkningens meninger.

– Verktøyet er særlig nyttig i forbindelse med utbygging, og en god anledning til å lære barna om deres rett til å bli hørt i kommunenes planprosesser.

 

Nå kommer folketråkket!

Hegna forteller at de stadig fikk spørsmål om hvorvidt det kunne utvikles en slags innbyggerversjon av Barnetråkk, og slik oppstod ideen om Folketråkk, som nå er under utvikling.

Målet med Folketråkk er at innbyggerne skal bli klar over sin rett til medvirkning og hvordan de kan bruke den. Folketråkk skal gi kunnskap om behov, opplevelser og preferanser hos befolkningen, slik at kommunen og politikerne får et helhetlig kunnskapsgrunnlag når de skal planlegge lokalsamfunnet, boligområder, veier, lekeplasser m.m.

– En utfordring er jo at alle grupper skal bli involvert og få sagt sitt, at det ikke bare er de samme som alltid sier ifra, understreker Hegna.

Drammen og Flesberg er piloter i Folketråkk-prosjektet og skal teste ut ulike medvirkningsmetoder. I Drammen tester de ut «Seniortråkk» sammen med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), som handler om å snakke med eldre på Åssiden sykehjem og dagsenter, der det skal utvikles en aldersvennlig bydel. Deres synspunkter er viktige innspill i det videre planarbeidet.

Målet med Folketråkk er at innbyggerne skal bli klar over sin rett til medvirkning og hvordan de kan bruke den. Arkitekt Ingvil Hegna jobber med medvirkning ved DOGA, Stiftelsen Design og arkitektur Norge.
Den eneste muligheten innbyggerne får til å påvirke, er i realiteten å protestere mot noe som allerede er bestemt.